Kunnskapsbasen

Grundige, kildebaserte artikler om kalender, tid og lys — kalenderhistorie, ukenummer, helligdagenes opprinnelse, ferieplanlegging, nordlysets fysikk og Norges ekstreme lysforhold.

Alle artikler19 artikler

Tid

Hvorfor stiller vi klokken – og hva er egentlig vintertid?

Sommertid flytter en time med dagslys etter klokken fra morgenen til kvelden. Vintertid betyr at vi går tilbake til normaltid.

11. oktober 2026 · 2 minLes artikkelen →
Tid

Når stilles klokken til vintertid i 2026?

Natt til søndag 25. oktober 2026 stilles klokken én time tilbake, fra 03:00 til 02:00. Da går Norge fra sommertid til normaltid.

4. oktober 2026 · 2 minLes artikkelen →
Månen

Hvorfor har 2026 hele 13 fullmåner?

En månesyklus er kortere enn de fleste kalendermåneder. I 2026 får det plass til tretten fullmåner, med to i mai.

24. september 2026 · 2 minLes artikkelen →
Helse & hverdag

Myntete – helsefordeler, virkning og bivirkninger

Myntete er frisk, aromatisk og naturlig koffeinfri – og for mange er den like god iskald om sommeren som rykende varm på mørke høstkvelder. Men hvor sunn er egentlig en kopp myntete? Vi skiller mellom det forskningen faktisk viser, gamle tradisjoner og helsepåstander som har løpt litt foran vitenskapen.

21. september 2026 · 6 minLes artikkelen →
Månen

Fullmåne i september 2026 – når kan du se den?

Septemberfullmånen er lørdag 26. september 2026 kl. 18:49 norsk tid. Dette er årets høstmåne.

16. september 2026 · 2 minLes artikkelen →
Solen

Hvorfor er dag og natt ikke helt like lange på høstjevndøgn?

Navnet lover like lange døgnhalvdeler. Likevel er det normalt litt mer enn tolv timer mellom soloppgang og solnedgang på høstjevndøgn.

12. september 2026 · 2 minLes artikkelen →
Solen

Høstjevndøgn 2026 – når starter høsten astronomisk?

Høstjevndøgn er 23. september 2026 kl. 02:05 norsk tid. Det markerer starten på den astronomiske høsten på den nordlige halvkule.

10. september 2026 · 2 minLes artikkelen →
Kalenderhistorie

Hvorfor faller påsken på ulik dato hvert år?

Påskedatoen bygger på en kirkelig kalenderregel om vårjevndøgn og fullmåne. Derfor flytter også flere av vårens helligdager seg.

8. september 2026 · 3 minLes artikkelen →
Solen

Solverv og jevndøgn – slik deles solåret inn

Solverv markerer årets høyeste og laveste solbane, mens jevndøgn er tidspunktene da solen krysser himmelens ekvator. Sammen forklarer de rytmen i dagslengde og årstider.

8. september 2026 · 4 minLes artikkelen →
Månen

Måneformørkelse og blodmåne – hvorfor blir månen rød?

Under en total måneformørkelse beveger månen seg inn i jordens skygge. Likevel blir den vanligvis ikke svart – sollys som filtreres gjennom jordens atmosfære kan farge hele måneskiven rød eller kobberfarget.

8. september 2026 · 4 minLes artikkelen →
Månen

Månefasene forklart – fra nymåne til fullmåne

Månen skifter ikke form, og jordskyggen lager ikke de vanlige fasene. Fasene oppstår fordi vi ser ulike deler av månens solbelyste halvdel mens den beveger seg rundt jorden.

8. september 2026 · 4 minLes artikkelen →
Helligdager

Norske helligdager – hvilke dager er røde, og hvorfor?

«Rød dag» er et kalenderuttrykk, mens loven skiller mellom helligdager og de to høytidsdagene 1. og 17. mai. Her er systemet bak fridagene i den norske kalenderen.

8. september 2026 · 4 minLes artikkelen →

Om kunnskapsbasenBakgrunn

Her samler vi grundige, kildebaserte artikler om temaene Kalendern.no dekker — fra kalenderhistorie, ukenummer og helligdagenes opprinnelse til ferieplanlegging, nordlysets fysikk og Norges ekstreme lysforhold.

Artiklene er skrevet for deg som vil forstå hvorfor, ikke bare slå opp en dato. Hvorfor faller påsken på ulike datoer fra år til år? Hvorfor kan uke 1 begynne allerede i desember? Hvorfor ser man nordlys i Tromsø nesten annenhver klarværsnatt, mens Oslo må vente på en geomagnetisk storm? Svarene ligger i en blanding av astronomi, kirkehistorie og internasjonale standarder — og det er nettopp den blandingen vi prøver å gjøre begripelig.

Hva du finner her

Kalenderhistorie og struktur
Den norske almanakken bygger på den gregorianske kalenderen, innført i Danmark-Norge i 1700. Artiklene forklarer hvordan skuddår, månedslengder og den bevegelige påsken henger sammen, og hvorfor enkelte merkedager ligger fast mens andre flytter seg.
Ukenummer og ISO 8601
Norge følger den internasjonale ISO-standarden, der uken starter på mandag og uke 1 er den uken som inneholder 4. januar. Det gir av og til 53 uker i et år, og det gjør at årets første dager kan tilhøre forrige års siste uke. Dette er en vanlig kilde til forvirring i arbeidslivet.
Helligdager og røde dager
Vi skiller mellom lovfestede helligdager, flaggdager og merkedager uten fri. Artiklene tar for seg opprinnelsen til hver enkelt — fra kristne høytider som Kristi himmelfartsdag til verdslige merkedager — og forklarer hvilke rettigheter som følger med.
Lys, mørke og nordlys
Nord for polarsirkelen går solen ikke ned om sommeren og ikke opp om vinteren. Vi forklarer hvordan jordaksens helning på 23,4 grader skaper midnattssol og mørketid, hvordan Kp-indeksen brukes til å varsle nordlys, og hva som faktisk skjer når ladde partikler fra solen treffer atmosfæren.

Slik bruker du kunnskapsbasen

Bruk søkefeltet øverst for å finne artikler om et bestemt tema, eller bla gjennom kortene. Hver artikkel er skrevet slik at den kan leses selvstendig, men de henviser til hverandre der temaene overlapper. Datoene på kortene viser når artikkelen sist ble oppdatert — vi går gjennom innholdet jevnlig for å sikre at tall, datoer og astronomiske data stemmer.