Hvorfor er dag og natt ikke helt like lange på høstjevndøgn?

Jevndøgn beskriver solas posisjon

Jevndøgn betyr at solas sentrum passerer himmelekvator. Det forteller hvor sola er i forhold til jordas ekvator, men er ikke definert som dagen da stoppeklokken måler nøyaktig tolv timer med sol over din horisont.

Ved høstjevndøgn i Norge i 2026 skjer passeringen 23. september kl. 02:05. Dagslyset du opplever samme dag, påvirkes av hvordan vi definerer soloppgang og solnedgang.

Vi teller fra solas øvre kant

Sola er en synlig skive. Soloppgang regnes vanligvis fra øyeblikket da den øvre kanten viser seg over horisonten. Ved solnedgang venter vi til den samme kanten er borte.

Sammenlignet med å måle når sentrum krysser horisonten, forlenger dette perioden med synlig sol både om morgenen og om kvelden.

Atmosfæren lar oss se litt rundt kanten

Luftlagene bøyer sollyset på vei mot oss. Denne brytningen, som kalles refraksjon, gjør at sola kan være synlig selv om den geometrisk ligger litt under horisonten.

Effekten varierer med forholdene i atmosfæren. Beregnede soltider bruker en standardmodell, mens den faktiske utsikten også påvirkes av fjell, bygninger og vær.

Når blir dagen og natten like lange?

Ved mange nordlige breddegrader kommer datoen med omtrent tolv timer dagslys noen dager etter høstjevndøgn. Om våren ligger den gjerne før vårjevndøgn. Det finnes ikke én felles dato som passer for hele Norge.

Vil du undersøke din by, sammenligner du tidsrommet fra soloppgang til solnedgang over flere dager. Husk at skumringen også kan gi brukbart lys når sola allerede har gått ned.