Månefasene forklart – fra nymåne til fullmåne
Månen skifter ikke form, og jordskyggen lager ikke de vanlige fasene. Fasene oppstår fordi vi ser ulike deler av månens solbelyste halvdel mens den beveger seg rundt jorden.
Månen lyser ikke av seg selv
Når månen ser ut som en tynn sigd, en halv skive eller en full sirkel, er det ikke selve månen som forandrer form. Solen belyser alltid omtrent halvparten av månekulen.
Det som endrer seg, er hvor mye av den solbelyste halvdelen vi kan se fra jorden.
Månen går rundt jorden samtidig som jorden går rundt solen. Geometrien mellom de tre legemene endrer seg litt hver dag, og dermed får vi en jevn syklus av månefaser.
Fra én nymåne til den neste går det i gjennomsnitt omtrent 29,53 døgn. Denne perioden kalles en synodisk måned eller lunasjon.
Nymåne
Ved nymåne befinner månen seg omtrent i samme retning som solen sett fra jorden. Den opplyste halvdelen vender i hovedsak bort fra oss, og måneskiven er derfor vanskelig eller umulig å se.
Nymåne betyr ikke at månen ikke finnes på himmelen. Den står bare nær solen på himmelen og har den mørke siden vendt mot jorden.
En solformørkelse kan bare skje i nærheten av nymåne, men det blir ikke solformørkelse hver måned fordi månebanen heller i forhold til jordens baneplan.
Voksende månesigd
Etter nymåne flytter månen seg østover i forhold til solen. En smal, opplyst sigd blir synlig på kveldshimmelen.
Dag for dag blir en større del av skiven belyst sett fra jorden. Derfor kalles fasen voksende.
Dette er månen mange legger merke til lavt på vesthimmelen etter solnedgang.
Første kvarter
Omtrent en uke etter nymåne har månen kommet rundt en fjerdedel av omløpet sitt. Fra jorden ser vi omtrent halvparten av den synlige måneskiven belyst.
Navnet «første kvarter» viser altså til at månen har gjennomført omtrent en fjerdedel av syklusen – ikke at bare en fjerdedel av skiven lyser.
I Norge ser vi normalt høyre side som den tydeligst belyste delen ved første kvarter.
Voksende måne
Mellom første kvarter og fullmåne er mer enn halvparten av skiven belyst. På norsk omtales dette gjerne som voksende måne eller voksende kullmåne/gibbous i engelskspråklige oversikter.
Månen blir stadig mer dominerende på kveldshimmelen og er synlig en større del av natten.
Fullmåne
Ved fullmåne ligger jorden omtrent mellom solen og månen. Den solbelyste siden vender mot oss, og nesten hele måneskiven ser lys ut.
Fullmånen står omtrent motsatt solen på himmelen. Derfor står den normalt opp omkring solnedgang, er høyest på himmelen rundt midnatt og går ned omkring soloppgang – med lokale og sesongmessige variasjoner.
En måneformørkelse kan bare skje ved fullmåne. Likevel skjer det ikke hver fullmåne fordi månens bane vanligvis passerer litt over eller under jordskyggen.
Avtagende måne
Etter fullmåne blir den synlige belyste delen gradvis mindre. Månen beveger seg mot den delen av syklusen der den i større grad er synlig sent på natten og om morgenen.
Først har vi en avtagende, mer enn halvfull skive. Deretter kommer siste kvarter.
Siste kvarter
Ved siste kvarter ser vi igjen omtrent halvparten av måneskiven opplyst, men nå er det den motsatte siden sammenlignet med første kvarter.
Månen har gjennomført omtrent tre firedeler av fasereisen fra nymåne til nymåne.
Den står typisk opp sent på kvelden eller rundt midnatt og er godt synlig på morgenhimmelen.
Avtagende månesigd
De siste dagene før nymåne blir månen til en stadig tynnere sigd. Den sees best før soloppgang.
Til slutt kommer månen igjen nær solens retning på himmelen, og en ny lunasjon begynner.
De åtte navnene er altså praktiske stoppunkter i en kontinuerlig overgang. Månen hopper ikke fra fase til fase; belysningen forandrer seg litt hele tiden.
Hvorfor varer ikke en månesyklus 27 dager?
Månen bruker omtrent 27,3 døgn på ett omløp rundt jorden i forhold til fjerne stjerner. Dette kalles en siderisk måned.
Men mens månen går rundt jorden, beveger jorden seg samtidig videre i banen rundt solen. Månen må derfor gå litt lenger før den igjen står i samme retning i forhold til solen og jorden.
Derfor tar det omtrent 29,53 døgn fra nymåne til nymåne.
Det er denne lengre, synodiske måneden som styrer månefasene vi ser i kalenderen.
Jordskyggen lager ikke månefasene
En vanlig misforståelse er at den mørke delen av månen er jordens skygge.
Hvis det var riktig, ville vi hatt en liten måneformørkelse nesten hver uke. I virkeligheten skyldes fasegrensen bare skillet mellom månens dag- og nattside.
Jordskyggen treffer månen først ved en faktisk måneformørkelse, når solen, jorden og månen står tett nok på linje ved fullmåne.
Månefaser i kalenderen
Fasene har vært brukt til tidsregning i tusenvis av år og er fortsatt grunnlaget for rene månekalendere. I den norske sivile kalenderen følger månedene solen og den gregorianske kalenderen, men månefasene dukker fortsatt opp i påskeberegning, tidevann, astronomi og tradisjonelle fullmånenavn.
På Kalendern.no beregnes fasen for den valgte datoen, slik at du kan se hvor i lunasjonen månen befinner seg akkurat nå og når neste hovedfase kommer.
Fullmånedatoer for 2026 og 2027
Månesyklusen passer ikke nøyaktig inn i kalendermånedene. Derfor har 2026 tretten fullmåner, med to i mai, mens 2027 har tolv. I årsoversiktene finner du kildeverifiserte klokkeslett omregnet til norsk tid.
Tidspunktet for astronomisk fullmåne er felles for hele jorda. Selve kalenderdatoen kan likevel være forskjellig mellom tidssoner, særlig rundt midnatt. Bruk derfor en norsk tidsangivelse når du legger hendelsen inn i din kalender.
