Måneformørkelse og blodmåne – hvorfor blir månen rød?
Under en total måneformørkelse beveger månen seg inn i jordens skygge. Likevel blir den vanligvis ikke svart – sollys som filtreres gjennom jordens atmosfære kan farge hele måneskiven rød eller kobberfarget.
En måneformørkelse skjer ved fullmåne
En måneformørkelse oppstår når jorden kommer mellom solen og månen slik at jordens skygge faller på månen.
Det kan bare skje rundt fullmåne, når månen befinner seg på motsatt side av jorden fra solen.
Men vi får ikke måneformørkelse hver fullmåne. Månebanen heller litt i forhold til planet som jordens bane rundt solen ligger i. De fleste måneder passerer månen derfor over eller under jordskyggen.
En formørkelse krever at fullmånen samtidig befinner seg nær ett av punktene der månebanen krysser jordens baneplan.
Jordskyggen har to deler
Skyggen bak jorden kan deles i halvskygge og kjerneskygge.
I halvskyggen, penumbra, er bare en del av solskiven blokkert sett fra månen. Lyset blir svakere, men endringen kan være vanskelig å se med øyet.
I kjerneskyggen, umbra, er den direkte solskiven skjult bak jorden. Når månen beveger seg inn i denne delen, blir formørkelsen tydelig.
Hvor langt inn i skyggen månen går, avgjør hvilken type formørkelse vi får.
Halvskyggeformørkelse
Ved en penumbral eller halvskyggeformørkelse passerer månen bare gjennom jordens halvskygge.
Måneskiven kan bli litt mattere eller få en svak grå skygge på én side. Slike formørkelser er subtile og kan være lette å overse hvis du ikke vet at de pågår.
Delvis måneformørkelse
Ved en delvis formørkelse går en del av månen inn i jordens kjerneskygge.
Da ser det gjerne ut som om en mørk bue gradvis «spiser» seg inn over måneskiven. Resten av månen ligger fortsatt utenfor umbraen og er mye lysere.
Dette gjør jordskyggen overraskende tydelig: kanten er buet fordi jorden er rund.
Total måneformørkelse
Ved en total måneformørkelse befinner hele måneskiven seg inne i jordens kjerneskygge.
Hvis jorden var omgitt av et helt lysløst rom uten atmosfære, ville månen blitt svært mørk. I stedet får vi ofte den mest kjente delen av fenomenet: en rød, rustfarget eller kobberoransje måne.
Det er denne fasen som populært kalles blodmåne.
Hvorfor blir månen rød?
Selv når jorden blokkerer det direkte sollyset, kan noe sollys passere gjennom jordens atmosfære og bøyes inn i skyggen.
Atmosfæren sprer korte blå bølgelengder langt mer effektivt enn røde. Det er den samme grunnleggende effekten som gjør himmelen blå om dagen og solnedgangen rød.
Det rødlige lyset som slipper gjennom atmosfæren fortsetter inn i jordskyggen og kan treffe månen.
NASA beskriver det billedlig som om lyset fra alle verdens soloppganger og solnedganger samtidig blir projisert mot månen.
Resultatet er ikke alltid den samme rødfargen. Månen kan bli mørk brunrød, kobberfarget, oransje eller forholdsvis lys.
Fargen kan avsløre noe om jordens atmosfære
Hvor lys og rød en totalformørket måne blir, påvirkes av forholdene i atmosfæren.
Skyer langs jordranden, støv og partikler fra store vulkanutbrudd kan redusere hvor mye lys som slipper gjennom. En formørkelse kan derfor bli betydelig mørkere enn en annen.
Dette er en av grunnene til at totaliteten er vanskelig å beskrive med én bestemt «blodrød» farge på forhånd.
Kan du se en måneformørkelse fra hele jorden?
En måneformørkelse er synlig fra den delen av jorden der månen er over horisonten mens formørkelsen pågår.
Det gjør synlighetsområdet mye større enn for en total solformørkelse, som bare kan sees totalt fra en smal stripe på jordoverflaten.
Likevel betyr tidspunktet mye. En formørkelse kan foregå mens månen er under horisonten i Norge, eller bare være delvis synlig fordi månen går ned før hendelsen er ferdig.
Lokalt vær avgjør selvfølgelig også om du faktisk får sett den.
Du trenger ikke spesialbriller
I motsetning til solformørkelser er en måneformørkelse trygg å se direkte på.
Månen sender ikke ut farlig lys. Du kan følge hele hendelsen med øynene, kikkert eller teleskop uten solfilter.
Et stativ og et kamera med teleobjektiv kan gjøre det lettere å dokumentere fargeendringen gjennom de ulike fasene.
Måneformørkelse er noe annet enn månefaser
Den mørke delen av en vanlig halvmåne er ikke jordens skygge. Månefasene oppstår fordi vi ser ulike deler av månens solbelyste halvdel.
Ved en måneformørkelse skjer noe helt annet: jordskyggen faller faktisk på måneoverflaten.
Forskjellen er lett å huske slik:
- månefase = vinkelen mellom solen, jorden og månen
- måneformørkelse = månen går inn i jordens skygge
Det er først når disse to geometriene møtes på riktig måte ved fullmåne at vi får en formørkelse – og noen ganger en blodmåne.
Kommende formørkelser etter høsten 2026
Etter den delvise måneformørkelsen 28. august 2026 er neste halvskyggeformørkelse natt til 21. februar 2027 i norsk tid. I NASAs internasjonale katalog er den oppført som 20. februar, fordi datoen oppgis i en annen tidsskala og tidssone. Hendelsen går over midnatt i Norge.
Katalogen har også halvskyggeformørkelser 18. juli og 17. august 2027. Juli-hendelsen berører bare en svært liten del av halvskyggen og gir ingen merkbar effekt for øyet. Ingen av de tre er en total måneformørkelse eller blodmåne.
Datoene er en global oversikt. Sjekk lokal synlighet før du planlegger observasjon: månen må være over horisonten mens hendelsen pågår. Klokkeslettene for selve fullmånen og maksimum av en formørkelse er heller ikke nødvendigvis like.
