Månen og tidevannet – derfor får vi flo og fjære

Tidevann er gravitasjon du kan se

Når vannet stiger og synker langs kysten, ser vi en direkte konsekvens av samspillet mellom jorden, månen og solen.

Månens tyngdekraft trekker sterkere på den siden av jorden som vender mot månen enn på den motsatte siden. Samtidig beveger jorden og månen seg rundt et felles massesentrum.

Resultatet er et mønster med tidevannsbølger rundt jorden. Når jorden roterer gjennom dette systemet, opplever mange kystområder vekslende flo og fjære.

Månen er den viktigste astronomiske påvirkningen, men solen bidrar også betydelig.

Hvorfor får vi ofte to floer i døgnet?

Det er lett å forestille seg én «vannkul» rett under månen. Virkeligheten er mer komplisert, men i en forenklet modell oppstår det to tidevannsbulker på motsatte sider av jorden.

Når et sted på kysten roterer gjennom disse områdene, kan det få to høyvann og to lavvann i løpet av omtrent ett månedøgn.

Månen flytter seg samtidig i banen sin, så tidevannet kommer ikke på nøyaktig samme klokkeslett hver dag. Et månedøgn – tiden fra månen står omtrent samme sted på himmelen til neste gang – er lengre enn et vanlig soldøgn.

Derfor forskyves tidspunktene for flo og fjære gradvis gjennom kalenderen.

Solen påvirker også tidevannet

Solen er enormt mye mer massiv enn månen, men den ligger også svært mye lenger unna. Kartverket beskriver solens tidevannspåvirkning som omtrent en tredel av månens.

Det interessante er hvordan kreftene virker sammen.

Når solen, jorden og månen ligger omtrent på linje ved nymåne og fullmåne, forsterker solens og månens tidevannskrefter hverandre. Da blir forskjellen mellom flo og fjære større.

Dette kalles spring eller springflo/springtidevann.

Springflo har ingenting med årstiden vår å gjøre

Ordet «spring» kan høres ut som om fenomenet hører til våren. Det gjør det ikke.

Spring forekommer gjennom hele året rundt ny- og fullmåne. Navnet handler om at tidevannsforskjellen «springer» eller øker, ikke om årstiden.

Kartverket påpeker også at den største tidevannsforskjellen ikke nødvendigvis kommer på selve dagen for ny- eller fullmåne. Langs store deler av norskekysten kan maksimum komme noen dager forskjøvet fordi havbassengene reagerer med en lokal forsinkelse.

Nippflo: når kreftene motvirker hverandre

Rundt første og siste kvarter står retningen mot solen og retningen mot månen omtrent vinkelrett på hverandre sett fra jorden.

Da virker tidevannskreftene mindre forsterkende, og forskjellen mellom høyvann og lavvann blir mindre.

Dette kalles nipp eller nippflo.

Dermed kan månefasene brukes som en grov pekepinn på om tidevannsforskjellen er på vei mot større eller mindre utslag – men de gir ikke klokkeslett eller lokal høyde alene.

Hvorfor er tidevannet så forskjellig rundt Norge?

Hvis månen er den samme over hele landet, hvorfor er ikke tidevannet likt i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø?

Fordi havet ikke er en jevn skål.

Kystlinje, havdybde, fjorder, sokkelområder og formen på havbassengene påvirker hvordan tidevannsbølgen forplanter og forsterker seg. Noen steder blir forskjellen mellom flo og fjære stor, andre steder liten.

Tidspunktet varierer også. To steder som ligger på omtrent samme breddegrad kan få høyvann på svært forskjellige klokkeslett.

Derfor trenger du en lokal tidevannstabell når tidspunktet faktisk betyr noe.

Tidevann er ikke det samme som observert vannstand

Dette skillet er viktig langs norskekysten.

Tidevann er den forutsigbare astronomiske variasjonen som hovedsakelig skyldes månen og solen.

Vannstand er den faktiske høyden havoverflaten har på et bestemt tidspunkt. Den påvirkes også av været.

Lavtrykk kan løfte vannstanden, høytrykk kan presse den ned, og vind kan flytte store vannmasser mot eller bort fra kysten. I ekstreme situasjoner kan væreffekten sammen med tidevannet gi stormflo.

Det betyr at en tidevannstabell og et vannstandsvarsel svarer på to litt forskjellige spørsmål.

Månefasen forteller ikke hvor høyt vannet blir

Det er fristende å si «fullmåne betyr høy flo», men det blir for enkelt.

Fullmåne og nymåne er knyttet til større forskjell mellom høy- og lavvann i springperiodene. Den faktiske vannstanden bestemmes samtidig av lokal tidevannsrespons, middelvannsnivå og vær.

En fullmåne alene betyr derfor ikke at sjøen nødvendigvis når et spesielt høyt nivå ved brygga di.

For praktiske avgjørelser – båttur, fiske, ilandstigning eller arbeid i strandsonen – bør du bruke Kartverkets lokale data.

Derfor hører månen og tidevannet sammen i kalenderen

Månefasene følger en syklus på omtrent 29,5 døgn, og tidevannets spring- og nippmønster følger den samme geometrien mellom solen, jorden og månen.

Det gjør at kalenderen kan vise en tydelig sammenheng mellom det du ser på nattehimmelen og det som skjer ved kysten noen timer eller dager senere.

Månen «drar» ikke bare havet rett opp og ned. Tidevann er et globalt bølgesystem formet av gravitasjon, jordrotasjon og lokale havområder. Men månen er fortsatt den viktigste klokken bak rytmen.