Solverv og jevndøgn – slik deles solåret inn

Fire astronomiske vendepunkter i året

Årstidene glir gradvis over i hverandre, men astronomien har fire tydelige tidspunkter som deler solåret inn i kvartaler: vårjevndøgn, sommersolverv, høstjevndøgn og vintersolverv.

De skyldes at jordaksen heller omtrent 23,4 grader mens jorden går rundt solen.

Når den nordlige halvkule heller mest mot solen, får vi sommersolverv. Når den heller mest bort fra solen, får vi vintersolverv. Mellom disse ligger de to jevndøgnene, når solen krysser himmelens ekvator.

Hva er sommersolverv?

Ved sommersolverv står solen så langt nord på himmelen som den kommer i løpet av året. På den nordlige halvkule inntreffer dette mellom 20. og 22. juni, med små variasjoner mellom år og tidssoner.

For Norge betyr det årets lengste dagslysperiode.

I Sør-Norge står solen opp svært tidlig og går ned sent. Nord for polarsirkelen ligger store områder inne i perioden med midnattssol, og solen kan holde seg over horisonten hele døgnet.

Solvervet er et øyeblikk, ikke en hel dag. Det er tidspunktet da solens astronomiske posisjon når ytterpunktet før utviklingen snur.

Etter sommersolverv blir dagene gradvis kortere igjen, selv om endringen de første dagene er så liten at den knapt merkes.

Hva er vintersolverv?

Et halvt år senere kommer det motsatte ytterpunktet. Ved vintersolverv står solen så langt sør på himmelen som den kommer i løpet av året.

Det skjer normalt rundt 21. eller 22. desember.

Da har Norge årets korteste dag. I Nord-Norge er solen under horisonten hele døgnet i områder som er inne i mørketiden.

Etter vintersolverv begynner dagslengden å øke igjen. Derfor har tidspunktet gjennom historien vært knyttet til forestillingen om at lyset «snur» og vender tilbake.

Selve ordet solverv viser nettopp til denne vendingen.

Hva er jevndøgn?

Jevndøgn skjer to ganger i året, rundt mars og september, når solen krysser himmelens ekvator.

Ved vårjevndøgn beveger solen seg nordover over himmelekvator. Ved høstjevndøgn beveger den seg sørover.

Navnet kan få det til å høres ut som om dagen og natten da er nøyaktig tolv timer overalt. Det er en nyttig forenkling, men ikke helt bokstavelig.

Hvorfor er ikke dag og natt nøyaktig like lange?

Det er særlig to grunner.

For det første defineres soloppgang og solnedgang normalt ut fra den øvre kanten av solskiven, ikke solens sentrum. Solen har en synlig størrelse på himmelen.

For det andre bryter jordens atmosfære sollyset. Refraksjonen gjør at vi kan se solen når den geometrisk allerede ligger litt under horisonten.

Dermed varer den målte dagen gjerne noen minutter lenger enn natten på selve jevndøgnet.

Datoen der dag og natt lokalt er nærmest tolv timer kan derfor ligge litt før eller etter det astronomiske jevndøgnet.

Hvorfor faller ikke tidspunktene på samme dato hvert år?

Kalenderåret er 365 dager i vanlige år og 366 i skuddår. Jordens faktiske omløp rundt solen passer ikke nøyaktig inn i dette mønsteret.

Derfor flytter de astronomiske tidspunktene seg med timer fra år til år. Skuddår korrigerer mye av forskyvningen, og den gregorianske kalenderens hundreårsregel holder systemet stabilt over lange perioder.

Resultatet er at solverv og jevndøgn holder seg innenfor et lite antall kalenderdatoer, men ikke nødvendigvis samme dato og klokkeslett hvert år.

Vårjevndøgn og høstjevndøgn markerer en overgang

Vårjevndøgn brukes ofte som astronomisk start på våren på den nordlige halvkule, mens høstjevndøgn markerer starten på astronomisk høst. Meteorologiske årstider defineres annerledes og kan begynne på andre datoer, så «vår» og «høst» kan bety forskjellige ting avhengig av sammenhengen.

For dagslyset er jevndøgnene likevel tydelige vendepunkter. Rundt vårjevndøgn øker dagslengden raskt i Norge. Rundt høstjevndøgn skjer det motsatte. Jo lenger nord du befinner deg, desto raskere kan forskjellen fra uke til uke oppleves i disse periodene.

Årstid og temperatur følger etter solen

Sommersolverv er årets lyseste tidspunkt, men vanligvis ikke årets varmeste dag. Vintersolverv er årets mørkeste tidspunkt, men ofte ikke den kaldeste dagen.

Hav, jord og atmosfære bruker tid på å varmes opp og kjøles ned. Derfor kommer temperaturens sesongmessige maksimum og minimum med en forsinkelse i forhold til solinnstrålingen.

Det samme ser du i sjøen: badetemperaturen kan fortsette å stige lenge etter at dagene har begynt å bli kortere.

I Norge blir forskjellene større jo lenger nord du går

Rundt jevndøgn er dagslengden relativt lik over store deler av kloden. Mot solvervene blir breddegraden stadig viktigere.

Oslo får lange sommerdager og korte vinterdager. Tromsø går fra midnattssol til mørketid. Longyearbyen har enda lengre perioder uten solnedgang og uten soloppgang.

Solverv og jevndøgn er derfor ikke bare astronomiske begreper. De er nøkkelpunkter for å forstå hele den norske årsrytmen av lys.

Datoer og klokkeslett i 2026 og 2027

Tidene nedenfor er fra U.S. Naval Observatory og er omregnet til norsk tid (Europe/Oslo), med sommertid når den gjelder.

• Vårjevndøgn 2026: 20. mars kl. 15:46.
• Sommersolverv 2026: 21. juni kl. 10:24.
• Høstjevndøgn 2026: 23. september kl. 02:05.
• Vintersolverv 2026: 21. desember kl. 21:50.
• Vårjevndøgn 2027: 20. mars kl. 21:25.
• Sommersolverv 2027: 21. juni kl. 16:11.
• Høstjevndøgn 2027: 23. september kl. 08:02.
• Vintersolverv 2027: 22. desember kl. 03:42.

Hendelsene skjer samtidig over hele jorda. Soloppgang, solnedgang og hvor lang dagen er, varierer derimot med stedet.