Månefaser 2026

Månen akkurat nå, neste fullmåne og nymåne, alle tretten fullmånene i 2026 og de åtte fasene — samlet i én rolig norsk månekalender.

Månen akkurat nåLive faseberegning

Månen går gjennom åtte faser i løpet av en synodisk måned på 29,53 dager — fra nymåne til fullmåne og tilbake. Månefasene har fulgt menneskeheten gjennom hele historien og ligger til grunn for både påskeberegningen og en rekke kulturelle tradisjoner. Her finner du alle 13 fullmånene i 2026 med nøyaktig dato og klokkeslett i norsk tid, og en forklaring på hvordan fasene fungerer.

Fullmånedatoene under er beregnet astronomisk etter Jean Meeus' algoritmer og oppgitt i norsk lokaltid (med korrekt sommertid/vintertid). Klokkeslettet er øyeblikket månen er nøyaktig full.

Annonse

Alle fullmåner i 202613 fullmåner

13 fullmåner presentert som en visuell årskalender. Kortene viser dato, ukedag og det astronomiske tidspunktet månen er nøyaktig full i norsk lokaltid.

Se alle fullmåner i 2026 → · Fullmåne 2027 – datoer og klokkeslett →

3jan

Ulvemåne

Lørdag·kl. 11:04
1feb

Snømåne

Søndag·kl. 23:11
3mar

Ormemåne

Tirsdag·kl. 12:39
Total måneformørkelse
2apr

Påskemåne

Torsdag·kl. 04:14
1mai

Blomstermåne

Fredag·kl. 19:25
31mai

Blomstermåne

Søndag·kl. 10:47
Blå måne
30jun

Jordbærmåne

Tirsdag·kl. 01:58
29jul

Bukkemåne

Onsdag·kl. 16:37
28aug

Størmåne

Fredag·kl. 06:19
Delvis måneformørkelse
26sep

Høstmåne

Lørdag·kl. 18:50
26okt

Jegermåne

Mandag·kl. 05:12
24nov

Bevermåne

Tirsdag·kl. 15:54
24des

Kald måne

Torsdag·kl. 02:29

De tradisjonelle månenavnene stammer fra gammel folketro og naturobservasjoner. 31. mai er også en blå måne fordi det er den andre fullmånen i mai, mens 3. mars og 28. august sammenfaller med måneformørkelser.

Kommende månebegivenheter—

Formørkelser, blå måner og svarte måner — datofestet og sortert. Velg år for å se hva som kommer.

Blå og svarte måner regnes ut fra den samme synodiske beregningen som resten av sida. Formørkelsestidspunktene er kalenderdatoer — når og hvor mye som kan sees fra Norge avhenger av sted, vær og tidspunkt på døgnet.

Annonse

De åtte månefaseneSynodisk måned

Månen lyser ikke selv — vi ser sollyset den reflekterer. Hvor mye av den opplyste siden vi ser fra jorden, bestemmer fasen:

Nymåne illustrert

Nymåne

Månen står mellom jorden og solen, og den mørke siden vender mot oss. Månen er nesten usynlig.

Voksende månesigd illustrert

Voksende månesigd

En tynn lyssigd blir synlig på høyre side like etter solnedgang.

Første kvarter illustrert

Første kvarter

Høyre halvdel er opplyst; månen står høyt om kvelden.

Voksende halvmåne illustrert

Voksende halvmåne

Mer enn halvparten lyser, og månen nærmer seg full. Kalles også «gibbous».

Fullmåne illustrert

Fullmåne

Hele den synlige siden er opplyst. Månen står opp ved solnedgang og er oppe hele natten.

Avtagende halvmåne illustrert

Avtagende halvmåne

Lyset begynner å trekke seg tilbake fra høyre.

Siste kvarter illustrert

Siste kvarter

Venstre halvdel er opplyst; månen står opp ved midnatt.

Avtagende månesigd illustrert

Avtagende månesigd

En tynn sigd synlig om morgenen, før månen forsvinner inn i ny nymåne.

Ulike månebegivenheterHva er hva

Noen netter er månen mer enn bare en fase. Den kan gå inn i jordskyggen, stå uvanlig nær jorden, eller dukke opp en gang for mye i samme kalendermåned. Her er begivenhetene du kan støte på i en norsk månekalender, og hva som faktisk skjer.

Total måneformørkelse

Hele månen går inn i jordens kjerneskygge. Den forsvinner ikke, men farges kobberrød av sollys som brytes gjennom jordens atmosfære. Kan sees med det blotte øye, uten beskyttelse.

Delvis måneformørkelse

Bare en del av månen passerer gjennom kjerneskyggen. Det ser ut som om noen har tatt en bit av månekanten, med en tydelig buet skyggekant som beveger seg over skiven.

Halvskyggeformørkelse

Månen går bare gjennom jordens ytre halvskygge. Effekten er svak — skiven blir litt gråere på den ene siden. Den er lett å overse hvis du ikke vet at den skjer.

Blodmåne

Ikke en egen begivenhet, men navnet på fargen under en total formørkelse. Kort bølgelengde spres bort i atmosfæren, og bare det røde lyset når fram til månen — samme grunn til at solnedganger er røde.

Blå måne

Den andre fullmånen i samme kalendermåned. Den er ikke blå. Fordi den synodiske måneden er 29,53 dager og de fleste månedene er lengre, skjer det omtrent hvert andre til tredje år.

Svart måne

Blå månes motstykke: den andre nymånen i samme kalendermåned. Siden nymånen ikke er synlig fra jorden, er dette en ren kalenderhendelse — men den gir en usedvanlig mørk natt.

Supermåne

Fullmåne nær perigeum, det punktet der månebanen er nærmest jorden. Skiven blir opptil 14 prosent større og 30 prosent lysere enn ved apogeum. Forskjellen merkes best når du sammenligner bilder.

Mikromåne

Fullmåne nær apogeum, det fjerneste punktet i banen. Månen står da rundt 405 000 kilometer unna mot 357 000 ved perigeum, og skiven virker merkbart mindre på himmelen.

Annonse

Månen og tidevannetGravitasjon

Månens gravitasjon trekker i havet og skaper tidevann. Ved fullmåne og nymåne står sol, jord og måne på linje, og tidevannskreftene forsterker hverandre — det gir springflo med ekstra høy og lav vannstand. Ved halvmåne står kreftene i rett vinkel og gir nippflo med mindre forskjell. Langs norskekysten merkes dette tydelig, særlig i nord der tidevannsforskjellen kan være flere meter.

Døgnet har som regel to høyvann og to lavvann, forskjøvet omtrent 50 minutter fram hver dag. Det følger av at månen bruker rundt 24 timer og 50 minutter på å komme tilbake til samme punkt på himmelen — derfor kommer flo og fjære litt senere fra dag til dag.

Forskjellen mellom høyvann og lavvann varierer sterkt langs kysten. I Oslofjorden er den ofte under en halv meter, mens den i Nord-Norge kan passere tre meter. Årsaken er ikke at månen trekker hardere lenger nord, men at havbunnens form og fjordenes lengde forsterker svingningen — samme prinsipp som når vann skvulper i et badekar.

Springflo og nippflo følger månefasene med et par dagers forsinkelse. Den sterkeste springfloen kommer gjerne når fullmåne eller nymåne faller sammen med at månen står nær jorden, altså ved en supermåne. Kombineres det med lavtrykk og pålandsvind, er det da varsler om høy vannstand oftest går ut.

Ofte stilte spørsmålOm månen

Hvor mange fullmåner er det i 2026?

Det er 13 fullmåner i 2026. En fullmåne inntreffer omtrent hver 29,5 dag — lengden på en synodisk måned.

Hva er de åtte månefasene?

Nymåne, voksende månesigd, første kvarter, voksende halvmåne (gibbous), fullmåne, avtagende halvmåne, siste kvarter og avtagende månesigd. Hele syklusen tar 29,53 dager.

Hva er en blå måne?

En blå måne er den andre fullmånen i samme kalendermåned, eller den tredje av fire fullmåner i en årstid. Det skjer omtrent hvert 2,5 år — derav uttrykket «once in a blue moon».

Hvorfor ser månen større ut ved horisonten?

Det er en synsbedrag kalt måneillusjonen. Månen er like stor uansett, men hjernen oppfatter den som større når den står nær horisonten med trær og bygninger som referanse.

Hva er en supermåne?

En supermåne er en fullmåne som inntreffer når månen er nær sitt nærmeste punkt til jorden (perigeum). Den ser da litt større og lysere ut enn vanlig.

Slik beregnes månevisningen

Månefase og kalenderoversikt beregnes astronomisk fra dato. Lokale forhold påvirker når månen faktisk kan sees fra et bestemt sted, og faseprosenten er en beregnet verdi — ikke en lokal observasjon.

Se metode og datakilder →