Metode og datakilder

Kalendern.no viser tall som folk planlegger etter. Da bør det være mulig å se hvor de kommer fra. Denne siden går gjennom hver enkelt beregning: hvilken kilde som er brukt, hvilken metode, og hva som er begrensningene. Der noe er en tilnærming, står det.

Tre prinsipper

Regn selv der det går an. Røde dager, ukenummer, soltider og månefaser er ren astronomi og kalenderregler. De regnes ut i nettleseren din, ikke hentes fra en tjeneste. Det gjør sidene raske, de virker uten nett etter første besøk, og ingen tredjepart får vite hvilke datoer du slår opp.

Hent bare det som må hentes. Vær og nordlys er målinger og varsler. Dem kan ingen regne ut selv. De hentes fra offentlige kilder, og kilden står oppgitt på hver side.

Si fra når noe er omtrentlig. Skoleferier settes av hver kommune. Nordlysvarsel er sannsynlighet, ikke løfte. Der noe ikke er eksakt, skriver vi det i klartekst i stedet for å late som.

Røde dager og helligdager

De faste dagene følger lov om helligdager og helligdagsfred: 1. nyttårsdag, 1. mai, 17. mai, 1. og 2. juledag. Disse ligger på samme dato hvert år og er lagt inn direkte.

De bevegelige dagene henger alle sammen med påsken. Påskesøndag regnes ut med den gregorianske påskeformelen — algoritmen som er kjent som Meeus/Jones/Butcher. Den gir påskedagen for et hvilket som helst år i den gregorianske kalenderen, uten oppslagstabeller.

Palmesøndag er søndagen før påskedag, fastelavnssøndag 49 dager før. Vi har kontrollert utregningen mot kjente påskedatoer for 2020 til 2040.

Verdt å merke seg: julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag er ikke røde dager i loven, selv om mange har fri. Vi viser dem som egne merkedager, ikke som røde.

Ukenummer

Ukenummer følger ISO 8601, som er standarden i Norge og resten av Europa. To regler avgjør alt: uka begynner på mandag, og uke 1 er den uka som inneholder 4. januar. Sagt på en annen måte: uke 1 er den første uka med minst fire dager i det nye året.

Det gir noen resultater som ser rare ut, men er riktige. 31. desember 2026 er uke 53. 30. desember 2024 er allerede uke 1 i 2025. Et år har 52 eller 53 uker, aldri noe annet.

Amerikanske kalendere bruker en annen regel, der uka starter på søndag og uke 1 er den som inneholder 1. januar. Det er derfor ukenummeret ditt kan avvike fra det en amerikansk tjeneste viser.

Soloppgang, solnedgang og dagslengde

Soltidene regnes ut med standard astronomiske formler for solas posisjon, basert på Astronomical Algorithms av Jean Meeus. Fremgangsmåten er: julianske dager fra datoen, solas midtpunktsligning og sanne lengde, deklinasjon, og til slutt timevinkelen for det stedet du ser på.

Vi regner soloppgang og solnedgang som det øyeblikket solskiva berører horisonten med senteret 0,833 grader under. De 0,833 gradene dekker to ting: solskivas egen radius, og at atmosfæren bøyer lyset slik at sola synes før den faktisk er oppe.

Nord for polarsirkelen finnes det dager uten soloppgang eller solnedgang. Da skriver vi midnattssol eller mørketid i stedet for et klokkeslett — det er riktigere enn å oppgi et tidspunkt som ikke finnes.

Månefaser og fullmåne

Månefasene regnes ut fra månens alder i synodisk måned — tiden fra nymåne til nymåne, i snitt 29 dager, 12 timer og 44 minutter. Fra alderen følger både fasenavnet og hvor stor del av skiva som er opplyst.

De åtte fasene er delt likt over syklusen: nymåne, voksende sigd, første kvarter, voksende halvmåne, fullmåne, minkende halvmåne, siste kvarter og minkende sigd. Fullmåne og nymåne oppgis med klokkeslett, siden de er øyeblikk og ikke perioder.

Belysningsgraden vises i prosent. Den beskriver hvor stor del av skiva som er opplyst sett fra jorda — ikke hvor sterkt månen lyser, som også avhenger av avstand og høyde over horisonten.

Supermåne er ikke et astronomisk begrep med én definisjon. Vi bruker den vanligste: fullmåne som inntreffer når månen er nærmere enn omtrent 360 000 kilometer.

Nordlysvarsel

Nordlysdataene kommer fra NOAA Space Weather Prediction Center, som driver den amerikanske romværtjenesten. Vi henter to ting derfra: sanntidsmålinger av det geomagnetiske feltet, og treårsvarselet for Kp-indeksen.

Kp-indeksen går fra 0 til 9 og beskriver hvor forstyrret jordas magnetfelt er. Jo høyere tall, jo lenger sør strekker nordlysovalen seg. I Tromsø holder det med Kp 2 til 3 for å se noe. I Oslo trengs det gjerne Kp 5 eller mer, og da må himmelen være klar.

Værdata

Værmeldingene kommer fra Open-Meteo, som samler varsler fra nasjonale meteorologiske institutter. For Norge betyr det i praksis modeller fra det nordiske MetCoOp-samarbeidet, som Meteorologisk institutt er en del av.

Vi viser temperatur, nedbør, vind og skydekke. Skydekket er det viktigste tallet på nordlyssidene: aldri så sterk aktivitet hjelper hvis det er overskyet.

Værvarsel er ferskvare. Et varsel for i morgen treffer som regel godt. Et varsel ni døgn fram sier mer om tendensen enn om enkelttimen. Vi viser hvor gammelt varselet er, så du kan vurdere det selv.

Navnedager

Navnedagene følger den norske navnedagslisten, slik den brukes i almanakken. Listen er ikke lovbestemt og har endret seg over tid — enkelte navn er lagt til eller flyttet gjennom 1900-tallet. Vi bruker den gjeldende listen, og den er ryddet for dubletter og skrivemåter.

Navnedager er ikke røde dager og gir ingen fri. De er en tradisjon, ikke en rettighet.

Ferie, inneklemte dager og skoleruter

Inneklemte dager regnes ut fra kalenderen selv: året deles i blokker av sammenhengende fridager — helger og røde dager — og arbeidsdagene mellom to blokker telles. Tar du fri akkurat de dagene, henger blokkene sammen. Forslagene rangeres etter uttelling: antall fridager delt på antall feriedager du bruker.

Skoleferier er en annen sak. Vinterferie, høstferie og sommerferie settes av hver enkelt kommune og varierer mellom fylker. Vi viser de vanligste ukene og skriver tydelig at de er typiske. Påskeferien er den eneste som er bundet til en beregning, siden den følger påsken. Sjekk alltid skoleruta til din egen kommune før du bestiller noe.

Har du funnet en feil?

Beregninger kan ha feil, og lister kan bli utdaterte. Finner du noe som ikke stemmer, sett pris på om du sier fra: ta kontakt med datoen det gjelder og hva du forventet. Da finner vi det fort.

Vi tar forbehold om feil i alle beregninger. Gjelder det noe viktig — en frist, en reise, en avtale — kontroller mot en offisiell kilde før du bestemmer deg.