Om Kalendern.no

En norsk kalender som svarer med én gang. Du trenger ingen konto for å slå opp noe — bare datoen du lurte på.

Det finnes mange kalendere på nett. De fleste vil ha noe av deg først: en konto, et samtykke, en e-postadresse. Kalendern.no er bygget på den motsatte antakelsen — at du kom hit for å finne ut når påsken faller, og bør få vite det før du rekker å ombestemme deg. Konto er helt frivillig, og trengs bare hvis du vil samle poeng i spillene eller dele familiekalenderen.

Hvorfor den finnes

Den startet med et konkret irritasjonsmoment: å slå opp ukenummer på mobilen og få en side som brukte fire sekunder på å laste inn tre annonser før tallet kom. Ukenummer er en beregning som tar under et millisekund. Det burde ikke koste mer enn det.

Derfor regnes nesten alt her ut i nettleseren din. Røde dager, ukenummer, soltider og månefaser hentes ikke fra en server — de regnes ut på stedet, fra formler. Ingen tredjepart får vite hvilke datoer du slår opp.

Månen, som eksempel

Månefasene er en fin illustrasjon av hvordan det henger sammen. Hele syklusen er 29 dager, 12 timer og 44 minutter — fra nymåne til nymåne. Kjenner du én nymåne, kan du regne ut alle de andre, både bakover og framover, uten å slå opp noe som helst.

Nymåne illustrert

Nymåne

Månen står mellom jorden og solen, og den mørke siden vender mot oss. Månen er nesten usynlig.

Voksende månesigd illustrert

Voksende månesigd

En tynn lyssigd blir synlig på høyre side like etter solnedgang.

Første kvarter illustrert

Første kvarter

Høyre halvdel er opplyst; månen står høyt om kvelden.

Voksende halvmåne illustrert

Voksende halvmåne

Mer enn halvparten lyser, og månen nærmer seg full. Kalles også «gibbous».

Fullmåne illustrert

Fullmåne

Hele den synlige siden er opplyst. Månen står opp ved solnedgang og er oppe hele natten.

Avtagende halvmåne illustrert

Avtagende halvmåne

Lyset begynner å trekke seg tilbake fra høyre.

Siste kvarter illustrert

Siste kvarter

Venstre halvdel er opplyst; månen står opp ved midnatt.

Avtagende månesigd illustrert

Avtagende månesigd

En tynn sigd synlig om morgenen, før månen forsvinner inn i ny nymåne.

De åtte fasene, delt likt over syklusen. Belysningsgraden på hver skive er andelen som er opplyst sett fra jorda.

Sola over året

Det samme gjelder sola. Dagslengden i Norge svinger kraftig gjennom året, og jo lenger nord du kommer, jo mer. Grafen under viser antall timer dagslys gjennom året for tre byer — samme formler som ligger bak soltidene på hver bysides.

24t12t0t janapr juloktdes
Oslo Trondheim Tromsø

Tromsø er den flate linja som treffer taket om sommeren og gulvet om vinteren — midnattssol og mørketid. Oslo svinger mellom snaut seks og drøyt atten timer.

Nordlys er sannsynlighet

Noen ting kan ikke regnes ut. Nordlys avhenger av aktivitet i jordas magnetfelt, og den varierer time for time med sola. Der henter vi data fra NOAA og viser dem som det de er: en Kp-indeks fra 0 til 9, og hvor langt sør nordlysovalen strekker seg ved hver verdi.

Hva som er gratis, og hvorfor

Alt på Kalendern.no er gratis. Kalenderen, datoverktøyene, spillene, gratulasjonskortene og Familiekalendern. Ingen prøveperiode, ingen betalingsmur som dukker opp etter tre oppslag.

Sidene er finansiert av annonser. Vi har valgt å legge dem der de ikke står i veien — under innholdet, ikke over det du kom for å lese. Det gir litt mindre inntekt og en tjeneste som er til å holde ut.

Hvordan den er bygget

Nettstedet er statisk der det kan være det, uten tunge rammeverk. Familiekalendern, spillene og kontoen har server bak, fordi de må kunne lagre og synkronisere mellom enhetene dine.

Kildene og formlene er dokumentert i metode og datakilder. Der står også hva som er eksakt og hva som er en tilnærming.

Hvem som står bak

Kalendern.no er laget og drives av Bankrupt Studios, et lite designstudio i Oslo. Vi bygger nettsteder for norske kunder til vanlig, og dette er tingen vi bygger for oss selv.

Har du funnet en feil, savner noe, eller bare vil si fra om noe — skriv til oss. Vi leser alt.